En dødsannonse er fortsatt den vanligste måten å informere om en persons bortgang. Annonsen kan publiseres i en eller flere aviser, nettaviser og på en digital minneside.

Byrået er behjelpelig med utforming og oversending av annonsen.

Kontakt oss

Minnevers

  1. Borte for alltid, men ikke glemt, hos oss vil du alltid være. For i våre hjerter har vi gjemt de skjønneste minner, du kjære. 
  2. Det led mot kveld og solen gikk ned. Ditt hjerte sluknet og du fikk fred.
  3. Ditt hjerte som banket så varmt for oss alle, og øyne som lyste og strålte så ømt, har stanset og sloknet til sorg for oss alle. Hva du har gjort skal aldri bli glemt
  4. Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn. Du tenkte først på andre helt til din siste stund.
  5. Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet, og du fikk fred.
  6. Du legges i heimbygdas rolige favn der barndommens vogge har stått.
    Ved denne kirke har du funnet din havn, og på disse stier har du gått.
    Det er heimbygdas klokker som ringer, Guds fred er den hilsen de bringer.
  7. Du kjempet lenge, men måtte gi tapt. Takk for ditt smil og gode humør og for alt du har gitt oss. Hva du led, det ingen visste, stille selv du smerten bar. Smilte blidt til dine kjære, takk for alt du for oss var.
  8. Du sovnet så stille da reisen var slutt, fra alt som deg plaget, nå hviler du ut.
  9. Vi unner deg hvilen, men savner deg så. Takk for all kjærlighet du lot oss få.
  10. Den vakreste dag var til ende, natten kom stille og sort.
    En ild skinte uten å blende, til fjellenes lys gikk du bort.
  11. Et hjerte av godhet har sluttet å slå. En gavmild hånd har dovnet. 
    Vondt å miste, ufattelig å forstå. Men fred du fikk da du sovnet.
  12. Et hjerte av godhet har sluttet å slå, vi unner deg hvile, men savner deg så.
  13. Et strevsomt liv har nå tatt slutt, en flittig hånd har dovnet. Et mildt og kjærlig blikk gått ut, et gavmildt menneske sovnet. La dine hender få hvile, legg dem til ro i ditt fang. De strevet hver dag og hver time, og trenger å hvile en gang.
  14. Ei ord eller blomster kan takke deg, mor/far, for alt hva du var og ga. De lyse minner vi alltid vil gjemme, din gode omsorg vi aldri skal glemme.
  15. Et strevsomt liv har ebbet ut, en flittig hånd har dovnet. Din lange arbeidsdag er slutt, ditt gode hjerte sovnet.
  16. Fritt suser trærne rundt hjemmet du elsket. Farvel, nikker blomstene du vernet så godt. 
    Takk, kvitrer fuglene som du var så glad i, stille hvisker vinden: Sov i ro.
  17. Gjennom sorgens tåke skinner solens krans av gode minner. 
  18. Takk for alt du for oss var, takk når vi nå avskjed tar. Stille du levde, stille du døde, stolen er tom, stuen er øde.
  19. Hjemmet du vernet så trofast og sterkt,
    hverdagens strev var ditt krevende verk.
    Ømhet og troskap du stilt flettet inn.
    Minnet om deg lever dypt i vårt sinn.
  20. Høyt var du elsket, dypt blir du savnet.
  21. Langt fra dine kjære du sovnet så stille,
    bort fra all smerte du nå har fått hvile.
  22. Med takk vi deg i vårt hjerte gjemmer, din hjertegodhet vi aldri glemmer.
  23. Mor/far har rakt ut hånden, far/mor har grepet den. Nå er de begge samlet i himmelens hjem.
  24. Så kom dagen og siste timen, livets vei til ende var.
    Takk for alle år og stunder. Takk for alt du for oss var.
  25. Skjønt å få hvile når kreftene dovner, trett etter årenes slit og strev. Skjønt i den evige hvile få sove, vi ønsker deg alle: Hvil i fred.
  26. Så lukker vi deg i våre hjerter inn, og gjemmer deg innerst inne. Der skal du fredfullt få bo i våre sinn som et kjært og dyrebart minne.
  27. Så lukker vi deg i vårt hjerte inn og gjemmer deg innerst der inne. Der skal du evig få bo i våre sinn som et kjært og dyrebart minne.
  28. Så kom dagen og siste timen, livets vei til ende var.
    Takk for alle år og stunder. Takk for alt du for oss var.
  29. Takk for hver gledesstund på jord, det trøster når vår sorg er stor.
  30. Takk for din kjærlighet, godhet og varme. Takk for den omsorg du ga til oss alle.
  31. Tålmodig du led, hvil nu i fred.
  32. To snille øyne er lukket, et eiegodt hjerte har sluttet å slå. Takk for all kjærlighet du lot oss få.
  33. Still kom døden, den kom som en venn. Tok deg ved hånden og førte deg hjem.
  34. Skjønt å få hvile når kreftene dovner, trett etter årenes slit og strev.  Skjønt i den evige hvile få sove, vi ønsker deg alle: Hvil i fred.
  35. Så tomt og stille det blir her hjemme,
    når den man elsket forlatt oss har,
    ei mere høre din kjære stemme,
    takk for alt du for oss var.
  36. Så lukker vi deg i våre hjerter inn, og gjemmer deg innerst inne. Der skal du fredfullt få bo i våre sinn som et kjært og dyrebart minne. De trette lemmer har lagt seg til hvile, de flittige hender har lagt seg til ro.