Skjære_i_byggemodus.dng

Offentlige papirer

Når noen går bort kontakter man begravelsesbyrået og holder et planleggingsmøte. Her vil vi ta for oss hva som er ønsket seremoniform, om man skal ha et gammelt eller nytt gravsted, og deretter bestille seremoni. I dette møtet vil vi også hjelpe deg å utforme en annonse som kommer på trykk i avis eller digitalt om det er ønskelig. Deretter tar vi for oss skiftepapirer.

 

Offentlige papirer og meldinger i forbindelse med dødsfall 

I planleggingsmøtet gir vi deg informasjon om hvor du må melde fra om dødsfall. Vi vil gi deg veiledning på hva du må gjøre selv, og hva vi i begravelsesbyrået kan gjøre for deg. Oppgaver som å si opp abonnement på mobil, husleie og forsikringer må familie eller de nærmeste pårørende selv ta seg av. Forsikringsbyråer krever imidlertid skifteattester for å gi tilgang til bank, forsikringer og eiendom. Disse får du fra tingretten etter å ha levert inn nødvendig dokumentasjon til dem. Dokumentasjonen må sendes til tingretten innen 8 uker etter dødsfall. 

Les mer

Gravferdsstønad fra NAV

Vi kan søke gravferdsstønad fra NAV på vegne av pårørende. Dette inkluderer også båretransport, men egenandel kan forekomme. Man kan søke støtte med opp til kr 25 377,- til å dekke de nødvendige utgiftene forbundet med begravelsen.  Egenandel på kr 2538,-  Gravferdstønaden er behovsprøvd og vil gå på avdødes formuesforhold.

 

Les mer  

Hvem skal sørge for gravferden

Gravferdslovens §9 definerer hvem som har rett og plikt til å ta hånd om gravferden:

Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.

 

Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages.
Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.
Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet.

Naust Selnes.JPG

Arv

Det er mange ting å ta stilling til i et arveoppgjør. Arveloven, et eventuelt testament og slektninger bestemmer hvordan arven skal fordeles. Er det flere arvinger må de selv ta stilling til skifteformen som skal benyttes og hvem som skal fordele arven etter den avdøde.

 

Når en person dør skal dødsfallet meldes til skifteretten. Arvingene må sende en forespørsel til retten for å starte skifteprosessen. Dette gjøres normalt ved at et skjema fylles ut og ønsket skifteform oppgis. Da kan retten utstede en skifteattest som gir arvingene disposisjon over boet.

 

Det vanligste ved et arveoppgjør er å skifte boet privat. Ved et privat skifte overtar arvingene ansvaret for dødsboet, oppgjør av gjeld og fordeling av arven. Det er lurt å få en oversikt over avdødes økonomi før man tar valget om skifteform.